by:Larm-torsdagen oppsummert:

Gjennom flammer og lunkent vann

Torsdag gikk startskuddet for årets utgave av Nordens største musikkonferanse og -festival. Fra venstre: Odin Jæger, Markus Grønstad og Beatriz Neves.
Norges største bransjefestival er i gang. Vi er alt ferdig med første dag, og spørsmålet på alles lepper er: Hva var bra, og hva skuffa?

by:Larm på sitt beste er litt som en strabasiøs bar-til-bar-runde hvor du kan du nyte live-musikk på hvert stoppested. Den beste by:Larm-følelsen er å gå inn i et ukjent lokale, til et ukjent band, for så å bli blåst av banen.

LES OGSÅ: Festivalbransjen følger koronavirusutviklingen – avlyser ikke noe foreløpig.

Undertegnedes program for gårsdagen så mer ut som en handleliste over eksotiske hudpleieprodukter. Hele ti band var jeg innom i løpet av seks timer. Mye var bra, noe blåste meg av banen, ingenting sugde fullstendig, men noen konserter ville jeg definitivt klassifisert som middels.

Lunkent vann

Juno er et band som absolutt skiller seg ut. Deres sjangeroverskridende jazza uttrykk er definitivt tiltrekkende. Dette er et band som virkelig kan spille frem magi av instrumentene sine. Utrolig tight, virtuos og imponerende fra et spilleteknisk standpunkt. De er også et jazz-band som rapper, og når det virkelig popper, er det vanskelig å ikke la seg rive med.

I de mer åpenbare jazz-partiene er det derimot vanskelig å riste av seg den flinke konservatorie-følelsen. Det er mye evner og flinkhet, men noe manglende formidlingsevne. De kunne også for min del tråkket på gassen når det kommer til rarhet og eksperimentering for å sprite ting opp litt.

Meloudramatisk

Nicole Sabouné fra Sverige er et annet lovende navn på programmet. Hennes form for melodramatiske og rocka powerballader virker som et godt valg til å spille i Kulturkirken Jakob. Siboné og backingbandet gjør en god opptreden tross glissent oppmøte.

Det ble derimot veldig melodramatisk for melodramets skyld, og sluttet etter hvert og være effektfullt og dynamisk.

Så til sakens kjerne: Hva burde du få meg deg de resterende by:Larm-dagene? Artistene under imponerte undertegnede veldig, og spiller alle en konsert til i løpet av festivalen:

Flammer

Das Body ledet av frontfigur Ellie tar Pokalen-scena med storm. De har en ikonisk stil og et uttrykk det ikke føles som om de har rett til å ha som et mer eller mindre uetablert navn.

De spiller en konsert for oss som føles full av enestående ikoniske øyeblikk. Et av disse er når Ellie troner blant publikum på første rad, stående på en stol mens folk lyste på henne med lommelykter. Alt som skjer gjennom konserten, skjer på deres instrukser. Veldig gjennomført!

Downstrokes og hockey-pads

Daufødt er band som har skapt litt blæst, blant annet gjennom å være på det meget kredible Fysisk Format-labelet, og gjennom å ha sluppet to lovende singler. Jeg vil si blæsten er fortjent! De leverer en av de mer intense halvtimene jeg kan huske å ha opplevd nylig.

Bassist Eskild Myrvoll putter flere downstrokes inn i de 3o minuttene enn det jeg trodde var menneskelig mulig. Et band jeg kunne tenke meg å ha sett igjen. Men jeg stiller nok i hockey-pads neste gang.

Sømløs konsert, rastløse føtter

Kamara er både kveldens og hype-togets endestasjon. Det er knapt en stillestående fot å se på Rockefeller. Bandet svinger umåtelig godt. Låtene er fengende som fy. Kamara har en kommanderende tilstedeværelse, uten å egentlig herse nevneverdig. Alt er sømløse oppfordninger til å bevege seg og kose seg.

En veldig feelgood avslutning på kvelden.

Hva var dine favorittkonserter fra i går? Legg gjerne ved en kommentar nederst saken, eller på GAFFAs Facebook-side.